Ser ut som om jeg kanskje har vært for pessimistisk når det gjelder å få Nussi til å akseptere Misty? Her er i alle fall 2 episoder i dag som gir grunn til litt gryende håp om forsoning:
1.
Jeg gikk ut i garasjen med noe papiravfall og hadde Misty med. I garasjen satt Nussi, og da jeg gikk forbi matskåla hennes (hun får tørrforet sitt ute i garasjen) så mjauet hun litt klagende. Hun er ellers i gang med en liten slankerunde, men jeg falt for klagingen hennes, og åpnet døren for å ta litt mat. Misty skulle selvfølgelig være med. Da jeg hadde fått litt for i målebegeret satte Misty seg ned ved siden av meg, Nussi satt en liten meter vekk. Jeg skrøt av Misty, og ga henne litt kattemat som godbit. Så skrøt jeg av Nussi som jo også satt fint, og ga henne en godbit også. Så lokket jeg litt på Nussi, hun kom litt nærmere, og fikk godbit og skryt. Misty ble sittende, så hun fikk også ny godbit og ros. Sånn gikk det litt fram og tilbake, og tilslutt strakte Nussi fram snuten og snuste mot Misty på 10 centimeters avstand. Hele denne sesjonen foregikk uten den fresingen som Nussi tidligere har utvist så fort Misty kom for nær. Jeg avsluttet med å gi Nussi maten i skåla, og fikk med meg Misty vekk så katta kunne få spise i fred.

2.
Senere på kvelden tok jeg Misty med ut på trappa for å øve litt med børsten. Det er jo greit å kunne stelle pelsen litt på henne. Plutselig kom Nussi rundt hjørnet for å se hva som skjedde. Hun listet seg helt opp til Misty, som sto med litt på skrå med hodet mot henne. Nussi gikk rundt Misty på 5 centimeters avstand, og snuste litt borti henne på veien. Igjen helt uten sinte fakter. Hun gikk deretter ned fra trappa og hoppet opp på en benk vi har der. Jeg børstet litt mer på Misty, som stod fint som en prest. Fant så ut at Nussi også kunne få smake børsten litt. Jeg børstet henne over ryggen, og Misty svinset rundt beina på meg. Plutselig freste Nussi til og hogg med labben. Følte seg nok litt sjef der hun lå en halv meter høyere en Misty….

Uansett det siste: Dette kaller jeg framskritt. Håper det fortsetter. Vi må bare ikke slappe for mye av ennå.

Ellers så har både Ragnhild og jeg jobbet litt med innkalling, kontakt og å gå i bånd i dag. Synes det går fint, selv om Misty mister konsentrasjonen nokså fort. Gjelder å være tålmodig, og ikke stille for store krav enda.
På innkalling satt Ragnhild og jeg i stua med ca 4-5 meter mellom oss og kalte henne inn fram og tilbake. Jeg gjemte meg for henne den siste gangen, da hun ikke reagerte på “Kom!”.