Begynner med et bilde av Nussi fra i går kveld. Hun fant det visst tryggest å komme litt opp i høyden, for plutselig fant vi henne liggende et sted vi aldri har sett henne før:

Tryggere her oppe på bordet…

Nussi har hatt det fint i kjelleren sammen med mor i dag, der har hun fått være i fred for det nye monsteret. Hadde henne inne i stua litt senere, og det førte til det første sammenstøtet mellom Misty og Nussi, heldigvis uten blodsutgytelse. De kom uforvarende rett på hverandre, det ville ikke Nussi ha noe av. Misty hadde vett nok til å stikke av, og ikke krangle …
Senere på dagen fikk Misty også hilse på naboens hund. Den sto bundet ute en gang vi luftet Misty. Misty var svært interessert i hvem det var som luktet så spennende, så jeg fikk naboen til å slippe Ronja løs, så de kunne møtes uten bånd. Vi gikk ut på jordet og der fikk de møtes. Misty var passende underdanig, og Ronja var mest opptatt av alle katteluktene, så det gikk veldig greit.

Ellers har dagen gått med spising, lufteturer, leking og soving. Ett par turer i buret, og noen i luftegarden som tilvenning. Litt piping, men ikke mer enn naturlig.
Vi passer på å vente til hun er rolig en stund, da går vi til henne.

Bilder fra i dag:

Litt trøtt…

Modell?

Nå skal du rundslikkes !

Ellers så falt tyggebeinet av oksesene i smak. Hun lå nesten en halv time og tygget på det uten å la seg forstyrre. Det var til god hjelp i luftegarden også, ved å ta oppmerksomheten vekk fra at vi gikk vekk.
Inne har hun leker som lukter litt mindre:

Leker

…og leker …

… og leker …

…og leker.

Dette blir en lang post, med ganske mange bilder 🙂
Nå er Misty på plass her i det som blir hennes nye hjem. Turen hjem gikk veldig greit. La henne i buret bak i Volvo’en, og kjørte i vei. Hyl og skrik, men bare de første 10 minuttene. Hver gang det ble stille i noen sekunder så ga jeg henne ros. Da vi kom til Kvernevik fant hun ut at det ikke hadde noe for seg å hyle, og la seg ned. Jeg ga henne masse skryt mens hun var stille. Etter det var det bare et par små stønn. Stoppet på Ølberg for å se at alt gikk greit. Hun var våken, men lå fint. Ikke noe oppkast eller annet søl, heldigvis. Kjørte videre, helt hjem uten en lyd.

Hjemme sto Ragnhild og trippet. Hadde nok vært lenge å vente en hel time… Nussi satt også “klar”. Vi tok Misty ut av bilen, og det så ut som hun var glad for å få fast grunn under føttene. Satte Nussi i bua, stoler ikke helt på henne, og ville helst ikke at 4 hvasse klør skulle bli Mistys første opplevelse her hjemme.

Fant fram godbiter, og lot Misty løpe fram og tilbake mellom Ragnhild og meg, med belønning hver gang hun kom. Så var det inn på bakgangen. Nesen gikk på høygir, men hun tok inn alt med et åpent sinn. Tid for litt mat og vann, var litt tørst, men ikke så veldig sulten. Videre inn i stua. Hadde lagt teppet med de kjente lukten i senga hennes, det satte hun pris på, ikke tvil om at dette var hennes plass. På tide å få fram kameraet og få noen bilder.

På bakgangen med Ragnhild:

Ikke no å si på kontakten her… 

2 søtnoser ? 

Hei far, være med og leke?

Se den fine senga mi…

La meg her få lov å skyte inn at vi allerede nå ser at familien på Randaberg har gjort en kjempejobb! med valpene. Innkalling og siitte fint når hun kommer inn går som en drøm. Dette blir det gøy å bygge videre på. Godbitene skal sitte løst…

Etter alt dette tok Misty seg en pust i bakken, men fant ikke helt roen:

best her….

… eller her?

Etter luren var det ut for å prøve om hun måtte tisse. Det måtte hun, men ingen bråhast:

Tilvenning til halsbånd og snor..

Fytti som denne greia klør!

Jammen var det mye spennende her!

Yes! Vann…

Men ikke for mye om gangen…

Nussi er litt på vakt…

Tilleggsbemerkning til det siste bildet:
Nussi har fått råde grunnen nokså alene, bare avbrutt av sporadiske besøk fra diverse hankatter. Det blir en ny hverdag for henne fra nå, så vi har bestemt oss for at vi må passe på henne litt ekstra, med kos, godbiter etc. Også blir det viktig å være litt oppmerksom på å gi både henne og valpen retrettmulighete når de møtes. Håper det går seg til, selv om jeg ikke er så optimistisk at jeg tror de blir perlevenner. Blir nok mer i hvilken grad de aksepterer hverandre. Eller er jeg for negativ nå?

Det var alt for nå, kommer garantert flere bilder denne helga. Tenkte jeg skulle prøve meg på litt video også, så følg med…