Har gått og brygget på denne en stund, vi har nemlig synes at Misty har vært litt småspist, og ikke spiser så godt som vi kunne ønske. Så på søndag så blandet vi litt våtfor på boks (en god teskje, mest for smaken) og litt skumma melk i tørrforet. Den første gangen med denne blandingen gikk det ned på høykant, men effekten ser ut til å ha avtatt litt. Men jeg lurer litt på om det kan være doseringen på sekken som lurer oss? Både det foret vi fikk med fra Kristine og Øystein og det vi nå har kjøpt inn (Specific) er nemlig beregnet for “large breeds” etter veterinærens anbefaling. Kan det være at dosering tilpasset berner sennen etc. valper blir litt for stor for flats? — (Oppdatering: Hun spiste opp rasjonen til kvelds i dag, bra…)
En annen ting som kompliserer er jo det med bruk av godbiter. Både må de regnes med i den totale formengden, men de kan jo føre til at hunden ikke blir så sulten som den bør til måltidene.
Vi kommer til å følge med litt, og rådføre oss med veterinæren dersom vi synes det blir for lite.
Høyde og vekt i dag: ca 36 cm / 8.4kg . I dag er Misty 10 uker, ved 8 uker var hun 7.1kg.
Om lydighet, dressur, manerer og sånt: Jeg nevnte tidligere at jeg mener at oppdretterfamilien (Kristine, Øystein og barna) har gjort en kjempefin jobb med valpene, ved å øve på innkalling med dem og sånn. Men ikke minst med å la Iza få være mor, og tillate henne å oppdra valpene. Nå er det vel godt dokumentert at flat’er er rimelig “oppvakte” og “lettlærte” hunder, for å bruke menneskeord på det. Men jeg synes likevel at Misty er flinkere enn vi hadde lov å forvente? Et eksempel:
Når vi skal ut og lufte så blir hun med til døra, og setter seg på dørmatta. Der sitter hun mens vi tar på tjukk genser, og halsbåndet hennes. For det meste så sitter hun til vi åpner døra og går ut først. Når vi så går rundt garasjen så følger hun godt med på hvor vi er. Når hun tisser så får hun ros. Når vi så kommer tilbake til døra så setter hun seg på trappa og venter. Vi har vent henne til at hun skal sitte på trappa (eller på dørmatta om det regner) og vente så vi får tørket av labbene, enten med klut eller håndkle. Jeg jukser litt dersom jeg vat at hun ikke er skitten. Da bare tar jeg på labbene hennes i tur og orden. Så åpner vi døra, og vi går først inn.
Hun kan sitt, men sliter litt på glatt parkett og fliser, har lett for å skli ned i ligg. Vi holder nå på med kontakt-øvelser, altså få henne til å se på oss når vi vil ha oppmerksomhet. Disse øvelsene foregår inne, for å unngå for mange distraksjoner. De kommer senere. For å gjøre det lettere for henne å ikke skli når hun sitter, så har vi b egynt å legge ut et teppe på gulvet. Det hjalp.
Hun “kan” innkalling, men den sitter jo ikke 100% selvfølgelig. Prøver å la være å rope og rope, men det er litt vanskelig. Igjen: Det er det med å få oppmerksomheten som av og til er litt vanskelig. Det er jo så mye annet spennende som må utforskes. Det er bare å fortsette å øve…
Hun “kan” også Nei! , oppfører seg helt eksemplarisk og veloppdragent. Prøver seg litt innimellom med litt småbiting i teppe, men tar korreks. Bra.
Om stuerenhet: Vil ikke kalle henne stueren ennå, men faktum er at hun kun har tisset inne 2 ganger siden hun kom på fredag. Hun har ikke begynt å pistre og gå mot døren ennå, men det kan vi ikke vente heller. Vi passer på å ta henne ut ofte, heller en gang for mye enn for lite. Det går også an å se på henne når hun trenger å gå på nummer to, blir som regel litt “trang i stega”
Om å være alene om natta og sånn: Passer på å lufte henne godt som det siste vi gjør før hun settes inn på badet, der hun er om natta. Litt klynking et par minutter de siste 2 dagene er alt. Når vi våkner er det om å gjøre å skynde seg ned og slippe henne ut for å luftes, må være der før hun begynner å klynke og hyle. Vi er veldig nøye med at vi ikke går inn til henne hvis hun ikke er rolig. Mener vi har igjen for det i lengden, selv om det er litt slitsomt å høre på henne når hun skriker opg bærer seg.
Dette ble en lang post, godt gjort om dere hang med så langt.. du får en godbit!
Så ble vi vist inn på rommet der valpene holdt hus. For noen flotte valper!!! Og Misty var først i køen for å ønske velkommen “til gards”.
Matmor tok Misty og broderen med inn i stua, så vi kunne bli litt bedre kjent. Hundemamma var selvfølgelig også med. Vi lekte og koste oss. Broderen ble litt tørst av all lekinga, kanskje fordi han hadde hatt en travel morgen også… 
