I går tok Stig og jeg med vofsane ned til friluftshuset på Orre for å la dem få kose seg litt sammen(?), samt kanskje gå et lite spor. Som noen kanskje husker så var ikke alt bare velstand mellom Misty og Mira. Misty virket å dominere voldsomt, med knurring, høy hale og reist nakkebust. Framdeles i tvil om hva dette kommer av, men tror mest at det er fordi Misty er usikker i situasjonen vilter valp/unghund (Mira er 1 år nå, men framdeles ganske propell). Siden det er båndtvang på jærstrendene hele året så tok vi på langliner på begge to for å ha litt mer kontroll og samtidig gi dem mer frihet enn kort kobbel. Ble jo litt styr med sammenfiltrede liner i begynnelsen, men etterhvert gikk det seg til. Misty inntok samme knurrende holdning som sist, Mira samme underdanige. Vi bestemte oss for å se dette an, det var ikke tenner involvert, men mye tunge 😉 .
Etterhvert gikk det i grunnen bedre å bedre, og de løp litt sammen, litt hver for seg. De er jo litt ville begge to, så det er ikke fritt for at hjertet var litt oppe i halsen når de løp mot hverandre i full fart, hadde jo ikke lyst til at de skulle skade seg i sammenstøtene. Men det gikk egentlig ganske greit.
Her er noen bilder av dem, ikke verdens beste, men får duge (bloggen fortsetter under bildene…):
Misty fant en bløre fra en ball. Kjempegøy!
Misty tolerer det, men er det ikke nok snart?
På slutten satte jeg Misty i bilen, og gikk opp et spor for Mira. Hun tok sporstarten greit, og fulgte sporet fint med nesen i bakken. Desverre hadde ikke Stig sett hvor jeg gikk (men han visste hvor jeg lå), så han måtte stole på at Mira var i sporet. Desverre kom hun av sporet på slutten, så vi avbrøt uten å gi henne løsning/belønning. Tror at neste gang vil det være lurt om Stig ser hvor sporet blir lagt, med Mira bundet i skjul. Eller evt. bruke godbitspor, slik at det er lettere å se om hun fortsatt er på sporet.
Jaja, vi har jo ikke all verdens spor-erfaring noen av oss, så da er det bare å prøve seg litt fram.










