Veien videre mot målet…

Var veldig misfornøyd med meg selv i går, og det nyttet ikke hva andre sa om at det så bra ut og alt det der. Var vel ikke så misfornøyd med selve karakterene og sånt, jeg overlater til dommeren å vurdere utførelsen av øvelsene, og i går var det mye smårusk. Det blir det selvfølgelig ikke 10-ere av. Nei, det jeg gikk rundt og hang med leppa for var at jeg selv følte at vi ikke fikk til det med kontakt og fokus som var målet, og som vi har jobbet så mye med de siste månedene. Og ikke minst at jeg igjen gikk i surr i dommerens kommanderinger. Lurer på om det er noe galt i kommando-sentralen? 😉
F.eks: Dommeren sier vending til høyre, jeg gjør helt om. Dommeren gjentar vending til høyre, jeg gjør ny helt om. (Pussig å se på filmen at Misty faktisk gjør det dommeren gir beskjed om, og blir sittende bak meg….).
Ett annet eksempel er Innkalling fra dekk med dekk. Får beskjed av dommeren om å gå til en strek og vende, og å kommandere dekk på høyde med hinderet (han peker). Jeg går langt forbi streken, så han må kalle meg tilbake. Når Misty er på vei inn blir jeg stående som en zombie, og kommanderer ikke før hun er langt forbi. At vi får kraftig trekk er nå en ting, det betyr ikke så mye, men jeg må da vel kunne få det til bedre enn som så ? Var et par andre småting også, men disse to var nok de viktigste. Jo forresten, en ting til: Ruta. Hvorfor klarer jeg ikke å glede meg der og da over at Misty faktisk løper rett i ruta? Og at hun kommer fint inn på plass i innkallingen til slutt. I stedet henger jeg meg opp i at hun ikke adlyder på første Ligg! kommando. Ikke bra! Særlig fordi den jo ikke burde være så vanskelig å fikse.

Nok om det. Etter å ha utvekslet noen eposter med Siv (som har hjulpet meg med forslag til øvelser for å bedre samarbeidet mellom Misty og meg) så begynte jeg å se lysere på det igjen, men mynten falt ikke skikkelig ned før jeg hadde sett filmen av gjennomføringen vår. Her var det jammen mye bra! Også av det som vi har jobbet så mye med, fokus og kontakt. Og faktisk er det vel sånn at vi sammen gjorde vår best utførte fri ved fot noen gang (i konkurranse), når vi ser vekk fra kommanderingsfeilene mine. Det at Misty forlater venstresida tror jeg skyldes nervøsitet og kroppspråk fra meg etter feilene. Javel, hun blir hengende litt enkelte steder, men mindre enn vanlig! Og hun henter seg raskere inn igjen.

Så nå bretter vi opp armene og står på, har tro på at vi kan fikse i alle fall noen av problemene før de neste to prøvene i helga som kommer.