Begynner med å gratulere Urd og Hugo med flott 1. premie i Eliten. Nå mangler de kun en for å oppnå lydighetschampionatet. Fikk filmet henne, det var gøy!

Så til karakter-oversikten:

Premie: 2.
Nr. i klassen: 1 (av 6)
Dommer: Svein Stangeland
Arrangør: Klepp Brukshundklubb
Sted: Trones skole, Sandnes.

En helt annen følelse i ringen i dag! Og det gjenspeiles i karakterene også. (I ettertid ser jeg at noen karaktere nok var litt snille i går…)
Var i tenkeboksen for å prøve å finne en måte for å få Misty mer med meg i ringen. Planen var oppvarming med MYE bedre belønning. I går brukte jeg bare noen tørre godbit-sticks, i dag hadde jeg funnet fram en liten boks med leverpostei. Hadde med ballen også. I går varmet jeg lite opp, i dag ganske mye mer:
Samtlige innkomster på apportene i går var med labert tempo inn og sirup i ræva på innsitten. Bestemte meg derfor for å jobbe litt med dette i oppvarminga (Dette gjorde jeg mens hund nr. 2-3 i vår klasse var i ringen, vi var nummer 4):
Rep 1: Stilte henne opp med apporten i munnen, gikk 5-6 meter fra og kommanderte Apport! Smelte ballen bak meg straks hun var i tempo.
Rep 2: La apporten 7-8 meter fra meg stilte Misty mellom meg og apporten (hun ca 2 meter fra apporten). Kommaderte apport, smelte ballen bak meg straks hun hadde snudd seg og begynt på returen.
Rep 3: Som over, men planen var å forlange komplett retur og innsitt. Men jippi! Hun feilet, og kom rett inn uten å gå for apporten. Så mye fikk hun for den!
Rep 4: Samme opplegg, kriteriet var komplett opplukk, rask retur og innsitt. Hun jobbet kjempefint, så jeg smelte ballen og lot henne leke med den en stund.
Ga meg med det og tok pause, satte henne i bilen. Lot henne få et lite slikk på leverposteien mens hun satt i buret.
Hentet henne igjen etter ett par minutter, brukte kombinasjon av ball og leverpostei på noen små fvf-starter og ett par sitt under marsj (kun sitt-momentet). Viste henne tydelig at leverpostei og ball havnet i korga, og ville vente på henne der. Gikk så i ringen. Brukte ikke så stram regi i innmarsjen som jeg har pleid, lot henne være mer fri, mens jeg hele tida snakket og oppmuntret henne. Hadde henne med meg helt bort til bordet der vi valgte apporter etc.
Maste ikke på henne før hver øvelse, men tillot likevel ikke slurvete utgangsstilling før hver øvelse.
Eneste gangen jeg maste og måtte ta henne ut og sette henne på ny var før avstandskommandering, for der er det viktig at ikke første neddekk blir skjeiv.
Et tegn på at oppvarming/belønning kan dere se på filmen: Når vi løper til startpunkt for innkallinga kan dere se at Misty liksom stikker fra meg. Hun var på vei til korga for å finne ball og leverpostei. Et blidt nei var nok til å minne henne på at det nok var litt mer jobb først…
Legg også merke til min reaksjon når hun har avlevert neseprøven. Jubel i taket. Det er to grunner til det. Det blåste stikker og strå mens hun søkte, så det var en bra prestasjon å finne den rette. Nummer to er at hun har fint tempo på retur og innsitt og fast fint grep på pinnnen.
Men hva skjedde med ruta? Den var nok av den litt vanskelig sorten, men jeg tar nullen på min kappe:
Da jeg hadde henne i utgangsstilling og begynte å hviske “rudå henne?” så hun over mot sekretærbordet. Jeg sa “Nei!” , “Rudå henne?”. Hun snudda da hodet rett mot ruta og frøys til, men jeg stolte ikke på henne og maste videre et par ganger, uten at hun ble sikrere av det akkurat. Når jeg så sendte og hun gikk til siden for ruta burde jeg ha stoppet henne, og så kommandert på ny. I stedet ble det bare rot. Men min feil, selv om Misty ikke akkurat har vært skråsikker på ruta. Må trene videre. Legg ellers merke til at jeg får jobbet/bygget oss opp igjen før neste øvelse. Det er jeg fornøyd med!

Fellesøvelser: Skråsikker Sitt igjen! DK på neddekk, ellers kjempeflott øvelse.

Et annet høydepunkt for meg var at hun ikke snudde/flyttet på seg da jeg gikk bak henne på Sitt under marsj. Vet ikke helt hva som trekker ned det ene poenget, får studere filmen litt nøyere.

På Avstandskommanderinga er jeg fornøyd med at jeg hadde is nok i magen til å vente til hun hadde kontakt før jeg kommanderte. Hun så nemlig vekk på to av elementa, men vi berget oss gjennom uten DK.

Når vi først hadde en så bra dag er det selvføgelig litt surt med den nullen som kostet oss opprykket. Men jeg har ingen problemer med å primært glede meg over alt det vi fikk til.
Siden vi vant klassen i dag også ble vi like godt vinnere av hele dobbeltstevnet i vår klasse. Morsomt!

Filmen kommer når jeg bare får redigert litt…