Lenge siden sist, så tenkte jeg kunne gi en liten oppdatering. Vi trener videre mot elite-debuten. Når den kommer vet jeg ikke, vil gjerne være klar med alle øvelsene før jeg starter. Vil ikke akkurat si at vi trener knallhardt, det blir litt i minste laget. Viktig for meg å ikke falle tilbake til gamle synder og trene Misty lei, men tror nok at jeg kunne økt treningsdosen en del….
Bloggtittelen henspeiler på at Misty både på trening og utenom virker veldig opplagt og glad. Får mye skryt fra treningskameratene for attityden hennes. Når vi trener på onsdagsgruppa så er hun stort sett strålende opplagt, og kan ikke komme fort nok i gang. Ut av buret, logrende og glad, og all oppmerksomhet mot meg (ja om hun ikke må sjekke om Odd-Geir har noe å by på, da…).
Så hordan ligger vi an med de nye øvelsene, da?

I Sitt/Dekk/Stå under marsj er hun flink til å skille mellom momentene, jeg må bare passe på å være nøyaktig i kommanderinga. Hun er framdeles litt løs i sitten, så det jobber vi med.

Ruta ser veldig bra ut, ser ut som vi har fått tilbake kontrollen her. Framsending til kon begynner også å bli bra, men mangler litt på stabilt tempo og posisjon enda.

Innkalling med Stå og Dekk er jeg litt overrasket over. Jeg har jo alltid brukt håndtegn på stå, men i samråd med Odd-Geir bestemte jeg meg for å kutte ut det og kun bruke stemmekommando. Hadde visst ikke trengt å bekymre meg, for det fikset hun med det samme. Jeg er faktisk litt imponert over responsene henne, og hun tar virkelig i for å gjennomføre momentene. Tempo er også bra.

Apportering med dirigering ser også ganske bra ut, selv om vi nok må jobbe litt mer med å skille mellom den midterste og den riktige. Fikk også bevist ettertrykkelig at det ligger kjempestor verdi i apportene da vi første gang skulle sende til kon på full avstand med apportene utlagt. Hun durte forbi konen i fullt firsprang og rett til midterste apport! Har gått tilbake og jobbet med framsending til kon der jeg la ut apport i midten og godbitskål på hver side. Belønnet skikkelig ved kon, og varierte med sende til godbitskål. Tanken bak er å vise at det er ut til siden verdien ligger, ikke i midten. Vi får se, føler i alle fall at vi er på vei mot noe….

Metall over hinder ser bra ut, ikke noe spesielt å si om den. Eneste er litt løst grep i innsittsfasen som må jobbes litt med.

Fri ved foten har vi ikke jobbet så mye med, så den trenger litt puss igjen.

Neseprøve har vi ikke heller jobbet så mye med, her skal jeg ta fram Siv sin metode igjen for å legge verdi i raskt opptak og direkte retur.

Avstand: dette blir nok bøygen, sliter voldsomt med å få til de låste bakbeina. Igjen litt relatert til bloggtittelen, hun girer seg litt for mye opp, og da blir det vanskelig å være nøyaktig nok. Her må nok hovedfokus være på å hode henne i riktig modus i treningssituasjonen. Vanskelig!

Men vi jobber i vei, og nå som kveldene begynner å bli lysere merker jeg at motivasjonen for å trene er på oppadstigende.