Masse linker til oppdrettere etc. på Canis sin raseside for flat coated retriever.
Likte godt denne setningen:
Mange flat-eiere sier at den hverdagslige forkortelsen for flatcoated retriever, FLAT, står for FLying AThletic. ..
Category Archives: Unghund
Merete skriver om kurset på sin sporkurs-side
Dere finner Meretes oppsummering av kurset og hver hund på hennes sporkurs side på merete.stokkenes.com.
Merete skriver på bloggen sin:
Jens med Flatcoated tispa Misty på 10 måneder:
Jeg skjønte fort at Jens hadde øvd litt før han kom på kurs, og måtte spørre om han hadde jukset litt og det hadde han. 🙂 . Misty er som Flater flest, ganske så med på det som skjer. Hun fikk direkte påvirkning med Benthe Karin med bag med masse godt oppi i enden av sporet. Dette fungerte veldig bra. Misty har som Libby, ganske så god fart i sporet, noe som gjør at Jens må helt klart inn og bestemme tempoet. Misty skjønte fort at hun måtte ha nesen i bakken for å finne fram, og Jens var flink til å stoppe når han så at hodet gikk opp. Veldig bra. Misty avsluttet med et spor som var litt lengde på og hadde en bue. Dette var ikke noe problem, foruten at Jens hadde gjemt slutten litt ved siden av sporet.. 🙂 Veldig viktig Jens, at du fortsetter å stoppe når Misty vil sjekke ting utenfor sporet. Dette er typisk Flat, så ha is i magen og vent. Ikke hjelp henne før hun melder seg helt ut. Hun lærer bedre av det hun finner ut av selv, uten hjelp fra deg. Etterhvert som du går flere spor, lærer du å lese hunden når hun er på eller av sporet. Bytt etterhvert ut mannen i slutten med bagen med alt det gode i. Hold på med dette en stund, før du bytter ut bagen med den leken som hun synes er kjekkest i verden. Ikke gå for fort fram her, og husk, gå tilbake slik at hun får både mann og bag, eller bare hele bagen i slutten. Gjerne gjør dette når du har lagt lange spor. Slik får du opp motivasjonen hennes for å gå lange spor neste gang også. Forsøk på forskjellige underlag, la sporet gjerne gå fra skog til gress ol. Greit å legge slike spor selv, så du kan stå og vente om hun skulle gå av. Men husk, ikke styr hunden! Legg utfordringer til henne. Litt klatring over og under ting er kjekt og utfordrende. Misty er helt klart en hund som har forstått det med spor, men husk, det er lett å gå litt for fort fram med slike hunder, så skyndt det langsomt Jens! Du har en god sporhund, og hun blir enda bedre om du lar henne lære videre i et langsomt tempo. Husk, hun er bare 10 måneder og dere har mange gode sporår foran dere. 🙂
Her er bildet Merete brukte:
Tekst og bilde gjengitt med tillatelse fra Merete
Yes! Første sporet alene gikk bra…(i mørke, til og med)
Har gått og trippet og hatt lyst til å legge spor for Misty, og har sett etter skogholt og andre bra sporplasser hver gang jeg har kjørt fram og tilbake på jobb. Har funnet noen lovende plasser som nok må sjekkes ut.
Men i kveld tok iveren overhånd, og jeg bestemte meg for å legge et kort spor ute på marka vår. Har en del av marka der vi sjelden går med Misty når vi er ute og lufte, og som ligger greit til for spor med den sørøstlige vinden som rår nå. Tok en rask rekognosering og vindsjekk først. Litt mye vind, men det fikk briste eller bære.
Gikk i garasjen og hentet en skistav for å markere sporstart, og hadde blåballen og godbiter med i lomma. Satte ned staven og tok ett skritt fram, lagde god fertgrop, og begynte å gå, med korte skritt, og i rolig tempo. Gikk ca 30-40 meter, med en liten, slak sving mot venstre omtrent midtveis. La ned ballen midt i sporet sammen med 5-6 godbiter. Fortsatte deretter i samme retning ca 10 steg før jeg gikk ut til høyre. (Burde nok ved ettertanke gått til venstre for å være helt sikker på at ikke fert drev tilbake inn mot sporet…)
Hadde bestemt meg for å gjøre mest mulig likt som på kurset for å hjelpe Misty mest mulig til å løse oppgaven. Begynte forberedelsene med å ta på “arbeidstøyet” og koble henne. Satte henne så i bilen i buret og lukket igjen mens jeg gikk og hentet lina og selen. Husket også på å ta med den andre blåballen i tilfelle hun gikk over enden. Hentet Misty, og hadde henne koblet uten sele mens vi gikk rundt huset den andre veien, slik at vi kom til sporstart med vinden i ryggen, og uten å være i nærheten av sporet. Satte meg ned med Misty ca 5 meter fra sporstart og tok på sele og line samt tok av kobbel.
Gikk så fram og anviste sporstart. Misty var mer opptatt av skistaven som hun aldri hadde sett før, men jeg fikk henne med nesa ned i fertgropa igjen uten å mase, og plutselig koblet hun inn. La i vei i rolig tempo, og avanserte ca 10 meter før hun gikk ut av sporet der jeg hadde begynt å svinge. Hun rotet rundt litt (vet ikke om jeg vil kalle det utredning akkurat), så jeg viste henne hvor jeg trodde sporet var (så ingenting i mørket), mens jeg tenkte på hvordan vi skulle komme ut av dette med æren i behold. Men Misty fikk nesa bakken igjen, og plutselig satte hun av gårde igjen, Merket at hun mente alvor denne gangen. Hun kom til sporslutten en halv meter til høyre, lurer på om jeg har vært litt bredbent når jeg la ned ballen 😉
Men hun hev seg til venstre og ned, og der hørte jeg: piiip-pip-pipp…osv…
Ballen var funnet (godbitene rørte hun ikke, og jeg så ingen grunn til å lete etter dem). Heiv meg ned sammen med henne og lekte med ballen, skrøt og koste. Kjempe! Koplet henne og løste lina, og så bega vi oss tilbake til bilen. Lot henne ta med seg ballen inn i buret, og lekte litt med henne der også før jeg tok ballen tilbake. Låste henne inn i bilen og gikk tilbake for å hente skistaven og sporlina. Fikk ryddet opp, og henta så Misty fra bilen, og vi gikk inn.
Utstyr:
Bøttchersele og nylon sporline (inkludert hansker)
Sporet:
Oppholdsvær, god til mye sørøstlig vind. Grøn mark, ca 10cm høyt gress. Ferskt spor, ca 15 minutter. Sporlengde 30-40 meter.
Oppgaven løst!
Sporkurs dag2 – 8 November 2009
På dag to av sporkurset fikk Misty to spor som jeg gikk opp selv, med kun sekken i enden, samt ett med figurant (takk Steven). Begge de to første som jeg gikk opp selv var i skog/kratt, og Misty gikk veldig bra. Særlig på det siste, men også litt på det første hadde jeg gjort en dum feil når jeg avsluttet sporet:
Jeg hadde litt problemer med å finne en naturlig plass å skjule sekken (den må ikke være lett synlig for hunden), så jeg lente meg litt ut av sporet og la den ned på det mest naturlige stedet. Dette førte i det siste av de 2 sporene til at Misty gikk forbi. Plassen jeg hadde funnet var bra, men jeg burde gått på andre sida av treet der jeg gjemte sekken, slik at sporet fortsatte over gjenstanden. Jeg lar bildene snakke, her er det siste av de to jeg la ut selv, dette sporet hadde vinkel til høyre (ut av vinden) omtrent midtveis. Hadde også lagt meg ned på et sted midtveis i sporet for å se hvordan Misty reagerte på det. Svar: Halen gikk som en propell, og hun snuste rundt for å finne utgangen videre. Misty løste både vinkel og liggegrop helt uten problemer.
Ser ut som jeg har litt problemer med alt det tekniske her 😉
Lina klipses på og så er vi klar…
Misty er satt på sporet, men sliter litt pga lukter som kommer inn fra skogen til venstre. Utreder på overvær, så jeg holder henne igjen.
Her slår Misty på sporet etter å ha blitt ferdig med andre lukter..
Gi gass far, vi har en sekk som skal finnes…
Hei far, du har vel ikke lurt meg vel? – Sekken ligger i krattet litt utenfor sporet, til høyre for bjørka på høyde med Merete. Legg merke til at Merete tar kontroll på situasjonen og instruerer meg om å gå videre på sporet og sette i gang med ros. Hun fikk fisket fram sekken og kastet den fram til oss.
Der var sekken, ja!
Ja, skal vi se hva som er oppi?
Leke oss tilbake til bilen, flinke bisken..
Utstyr:
Denne dagen gikk Misty med vanlig sele med lina festet på ryggen. Lånte “god” line på det første og siste sporet, fungerte veldig bra, men brukte den gulgrønne lina på de midterste sporet. I krattet var den gulgrønne lina helt crappy, og satte seg fast rundt alt mulig, særlig når Misty tok seg noen avstikkere i begynnelsen. Aldri bruke igjen!
Info om sporene:
Spor 1 ca 80-90 meter, spor 2 ca 120 meter. Åpen skog, med en del kratt og tørre strå. Oppholdsvær. første spor nokså rett, andre med vinkel til høyre. Moderat til lite vind.Spor 1 ferskt, men spor 2 ca 20-30 minutter gammelt.
Spor 3 ferskt ca 60-70 meter over mark, med ende i tørt gress i utkanten av marka. Dette var et vanskelig spor for Misty, så jeg måtte holde henne en del igjen. Måtte oppmuntre henne med stemmen 2 ganger, samt vise henne sporet med hånda en gang. Etter at hun kom i gang igjen gikk det mye bedre, og hun fant figurant greit.
Det siste sporet tror jeg viste tre ting: Ett eller maks to spor er nok på en dag (avhengig av sporlengde), det er viktig å få en rutine i forberedelsene, og viktig med god kommunikasjon med sporlegger om hvordan/når spor/belønning skal være.
Sporkurs dag1 – 7 November 2009
Vi møtte ved Øksnevad VGS klokka 10:30, og begynte med litt teori. Merete hadde laget et kurshefte som tok for seg de viktigste tingene rundt det med spor. Brukte en liten time på gjennomgang av dette, passet greit at det ikke var mer, i den kalde vinden vi hadde den dagen. Vi dro deretter til skogs for å sette i gang med sporing i praksis. Vi tok ett og ett spor, en og en hund. Alle var med og så på hvordan hvert enkelt spor ble lagt, og hvordan hund/fører løste oppgaven.
For Mistys vedkommende var det ikke vanskelig å være enig med Merete i å bruke figurant og lekesak i enden av sporet.
Det første sporet:
Benthe Karin skulle gå opp sporet og være “mann i enden” av dette sporet for oss. Vi hadde en liten ryggsekk med litt pølsebiter samt favorittlekene ball og skinnfille i. Når jeg fikk beskjed om at det var min tur, så viste jeg Misty dette mens hun satt i bilen, for å fyre henne litt opp. Tok med sele og line, og gikk med Misty til stedet der sporet skulle legges:
På vei til det første sporet. Legg merke til sekken med belønningene på ryggen, samt at sporselen ikke er på enda.
På dette første sporet tok vi på sele og line før sporet ble lagt, for at vi skulle være klar uten for mye forstyrrelser av teknisk karakter.
Sporsele og sporline settes på.
Når alt dette var klart så fikk Misty hilse på Benthe Karin som nå hadde overtatt sekken. Hun og Misty lekte litt med godsakene, og så gikk Benthe Karin til stedet der sporet skulle starte, mens Misty fikk stå igjen med meg og se på. Så fort Benthe Karin begynte å gå sporet tok jeg Misty vekk bak en bil for at hun ikke skulle se hvor sporlegger ble av:
Venter i skjul bak en bil…
…mens sporet gås opp. Ikke stresse eller fyre, bare snakke rolig med Misty
På signal fra Merete gikk vi så fram til fertgropa i starten av sporet og markerte rolig med hånda hvor sporet begynte. Misty tok et par snus, og så begynte hun å gå, med meg og Merete på slep. Viktig for meg å ha fullt fokus på hunden hele veien nå! De første metrene var det nok mye forskjellige lukter, for Misty gikk ganske rolig, og utredet de forskjellige luktene. Det som var bra at hun gjorde dette med nesen i bakken. Hun skal ikke få lov til å gå fram på “overvær”, da stopper vi, og hun holdes igjen.
Tidlig i sporet, og sikkert en del forskjellige lukter, Misty tar det ganske rolig.
Så fant Misty igjen sporet sitt, og jeg skal si hun satte avgårde. Det føltes nesten som om det var et lokomotiv i andre enden av lina, og jeg hadde min fulle hyre med å huske alt jeg skulle passe på:
Ikke for fort, ikke på overvær, pass på at lina er stram uten å lage rykk i den, se på hunden, (samt sikkert et par til som jeg har glemt..)
Har sluppet Misty fram, mye å passe på, men trygt med Merete i ryggen til å hjelpe meg underveis…
Misty gikk på sporet med nesen i bakken omtrent hele veien på dette sporet, og fant Benthe Karin tilsynelatende uten problem. Da ble det fest der framme, først en slikkerunde, og så pakket de to opp sekken sammen i en fart:
Sekken pakkes opp, og leken settes i gang…
Så fort jeg kom fram var jeg med på lekinga, og skrøt vilt og uhemma av Misty:
Jeg når fram og blir med på leken.
Viktig nå å skryte av Misty hele tida, og la henne bære ballen tilbake til bilen i triumf og med halen i været: “Se hvor flink og tøff jeg er…” Inn i bilen stadig med ballen med seg, masse skryt. Etter en liten stund må hun gi fra seg ballen i bytte med et par pølsebiter, og jeg setter henne igjen i bilen for å gå til de andre for vurdering/evaluering av arbeidet. I følge Merete var dette veldig bra, men jeg må bli flinkere med lina og passe på at Misty aldri! får gå fram på overvær. Bra at jeg ga Misty tid til å utrede, uten å mase på henne. (Tror ikke jeg sa noen ting til Misty på hele dette sporet.)
Ett viktig punkt å merke seg er at hunden aldri! skal ha noen negative eller dårlige opplevelser i sporet uansett! Går det ikke bra, så tas hunden bare vekk, og utstyret kobles av.
Kun positive opplevelser med sporsele og sporline på!
Vi fikk et spor til den dagen, det løste vi også ganske (eller var det veldig) bra. Sporet krysset et tråkk i skogen, og der gikk Misty litt på overvær. Jeg holdt henne da igjen, og hun fikk gå videre først når dette var ferdig utredet og nesa igjen var i bakken. mener hun gikk litt på overvær de siste 2-3 metrene, men det er mulig hun har hørt eller sett figuranten i enden, og da er det greit. Benthe Karin var for øvrig en kjempeflink sporlegger!
Utstyr:
Denne dagen gikk Misty med bøttchersele med lina festet under magen. Vi brukte den gulgrønne sporlina, og det gikk sånn noenlunde i den ganske åpne skogen, og med Misty nokså rett på sporet hele tida.
Info om sporene:
Spor 1 ca 50-60 meter, spor 2 ca 80-90 meter. Åpen skog, med litt kratt. Oppholdsvær. Rett spor uten vinkler, vind i ryggen hele veien.
Sporkurs: Kjempegøy!
Da er sporkurset ferdig, og det var kjempegøy. Merete (merete.stokkenes.com) er en kjempeflink instruktør, med gode tilbakemeldinger, og opplegg tilpasset hver enkelt. Det var god tid til gjennomgang av hvert enkelt spor, med gode tilbakemeldinger på ting som gikk bra, og de tingene som bør rettes på. Merete holder kurs igjen om 2 uker, så her er det bare å melde seg på for dem som har lyst til å prøve seg.
Merete og 3 år gamle Drina. Drina er en av de flottere schäferne jeg har sett. Så flott å se en schäfer med rett rygg og som ikke går på hasene!…
Drina på vei for å demonstrere…
Vi var 4 hunder på kurset, den ene var Rhodesian Ridgeback Libby på 10 måneder. Hyggelig gjensyn med hund og eiere, vi gikk sammen på begynnerkurset i lydighet.
Ikke forstyrr nå, jeg holder på å gjøre meg klar…
Libby på sporet, Steven har nok med å holde seg fast, for Libby er sterk!! Merete bakerst hjelper til med lina, og gir instruksjoner underveis i sporet.
Libby har fått selskap i familien av en 7 måneder gammel Hollandsk Gjeterhund Cnertn (uttales knerten).
Cnertn er en flott hund, ikke så ofte man ser Hollandsk gjeterhund i Norge…
Cnertn leker seg tilbake fra sporet etter å ha løst oppgaven. Tone og Steven leker og roser ham opp i skyene.
Kursets grand old lady var niårige Bella, en Nova Scotia Duck Tolling Retriever (toller).
Bella og Benthe Karin gjør seg klar for godbitspor på jordet…
Bella i godt driv på stram sporline. Hvem sa at man ikke kan lære gamle hunder å ……. spore? Det gjelder bare å finne den rette motivasjonen.
Jeg skal ikke skrive så mye mer om de andre hundene, det har Merete gjort på sin sporkurs side, men det var interessant at vi fikk se forskjellige måter å få hundene i gang med sporinga. Også interessant hvordan de forskjellige individene (rasene?) løste oppgavene de fikk.
Misty gikk som ventet greit på sporet med figurant/leke i enden. Glad for at vi slapp å bruke godbitspor, for det er en del mer “dill” å legge ut. For Misty brukte vi en liten ryggsekk med ett par favorittleker og noen pølsebiter i som belønning i slutten av sporet, i tillegg til at figuranten lekte med henne der figurant ble brukt. Tydelig at den blå pipeballen er favoritten, men jeg prøvde å variere litt (skinnfilla bl.a.), for at hun ikke skal bli for opphengt i bare ballen.
Her venter Misty og jeg i skjul mens det første sporet gås opp.
Det skal være en hund et sted i andre enden av lina… Dette var et ganske langt spor med vinkel. Misty løste det fint…
Sporline:
Jeg hadde med denne lina fra canis, men den viste seg å være totalt ubrukelig for bruk i sporet. La seg rundt greiner, trær, kvist og kvas, så det ble litt surrete hele greia. Flettet glatt nylontau viste seg å være mye bedre, så det har jeg nå kjøpt inn (ca 160 kroner hos Tropehuset på Braut).
Sporsele:
Prøvde to forskjellige typer. Først prøvde jeg en (Böttcher-sele?) som festes i halsbåndet (med halsbåndets festering ned mot bakken) , går mellom forbena, rundt brystet og festes i seg selv. Sporlina festes under/på siden. Poenget med denne er at den presser ned på nakken når hunden dra, så den hjelper på en måte med å holde nesen nede i sporet. Ser at det er mange som anbefaler denne, da den gir mindre rykk som kan oppfattes som korreks av hunden. Den jeg lånte var kanskje litt for stor, så den havnet litt langt bak (nesten helt under buken). Misty gikk veldig bra spor på de to sporene der jeg brukte denne, og det var lite kav med lina, så kanskje jeg skal prøve denne litt mer? Den andre var den tradisjonelle som ser ut som en sykkelsele, og lina festet på ryggen. Misty surret seg litt mer inn i lina de 3 sporene hun gikk med denne. Fordelen var at den satt bedre på Misty. Tror jeg vil skaffe meg en Bøttcher-sele for å prøve det ut litt mer. Koster jo ikke så allverden, så får heller bytte om det viser seg å bli for mye herk. Var en runde hos flere dyrebutikker i dag uten å finne den, så jeg må nok ta nettet i bruk.
Denne posten er lang nok, lager heller nye poster for sporene vi gikk de to dagene kurset varte. Flere bilder følger også.
om lure og mindre lure ting å gjøre…
Som overskriften antyder så finnes det noen ting som er lure og andre ting som er mindre lure å gjøre… La meg begynne med den lure tingen jeg har gjort denne uka.
Siden jeg skal på kurs i helga, og vi skal være ute uansett vær, så har jeg vært på jakt etter en litt varmere bukse. Stakk innom FK-butikken på Bryne i håp om å finne noe som kunne passe. Fant en foret feltbukse som var akkurat det jeg har lett etter, men det var en rest de hadde, så jeg fant bare en som egentlig er litt for stor. Men de skulle bare ha 169,- for den så tenkte jeg skitt au, og slo til. Fikk prøvd den i dag da jeg var ute en tur med Misty, og kjenner at jeg ikke skal angre på det..
Dette var jo egentlig en lang omvei å ta for å komme til det mindre lure (og som sikkert er grunnen til at evt. lesere stadig er med…)
I dag kjørte jeg Ragnhild til en vennine, og vi tok med Misty bak i bilen. Gadd ikke sette inn buret, og glemte også å ta ned gitteret. Misty la seg ned med det samme, så jeg tenkte ikke mer over det. Fikk satt av Ragnhild, og kom på at jeg kunne stikke innom i døra hos mor. Siden hun hadde slekt på besøk valgte jeg å ikke ta Misty med inn. Vi kom litt i drøsen, med kaffe og det hele, så det ble en god halv time før jeg skulle begi meg på veien igjen. Kikka inn i bilen, og der lå Misty så fint bak i bagasjerommet. Men da jeg åpna førerdøra så jeg fort at ikke alt var helt som det burde. I setet lå restene av en sigarettpakke, men verre: Sikkerhetsbeltet var gnagd rett over! Ble litt innvendig bannskap, det må innrømmes.
Så nå må jeg bestille nytt belte, i mellomtiden så ser det slik ut:
Ikke akkurat noen varig løsning, men det får holde… Burde jo tenkt litt lenger, er jo tross alt ikke mer enn en god uke siden hun ramponerte 2 skolesekker …
Dressurkurs 2. november 2009
Siden vi nå er på vintertid og det er tidlig mørkt så har dressuren flytta innendørs. Misty og Ragnhild gjør gode framskritt, faktisk mangler de bare “Stå under marsj”, så har de alle elementene i LP klasse 1 programmet. Selvfølgelig masse finpuss som gjenstår, men det er kjekt å se framgangen. Odd-Geir viste Ragnhild hvordan hun kunne fyre henne opp litt mer, få henne til å følge bedre med..
Her er en del bilder fra tirsdagens trening, legger dem bare opp som de er…
Noen bilder nå som hun er ca 10 måneder…
Her er noen bilder av Misty nå som hun er omtrent 10 måneder gammel. Først 2 der hun er nybada, tøft når pelsen står i hytt og pine.
![nybada](/wp/wp-content/gallery/nybada_2nov2009/nybada_2423.jpg")
Masse pels….
Men jammen er hun flott!
Så noen bilder tatt i forbindelse med dressurkurs. Her lå hun og ventet på å komme i gang, og jeg syntes det var en så klassisk positur at jeg måtte ha ett par bilder…
Klassisk positur…
Mistylainen…
er så fin…
Mat som er farlig for hunder…
På Norsk Politihundelag sine websider fant jeg en bra artikkel:
Mat som aldeles ikke er bra for Fido! Av Kjersti Roland
Jeg tar her med en oppsummering av det hunden absolutt ikke skal ha innenbords. I artikkelen sier de en del om hvorfor, og om hvordan de forskjellige tingene skader. Og ikke minst symptomer på forgiftning eller skade. Viktig lesning for alle. Er dette interessant så ta en kikk på artikkelen…
Så, ikke gi hunden din noe av dette:
* Sjokolade/Kakao (inkludert kakaobark og kakaoflis som brukes i hager isteden for vanlig bark)
* Brøddeig
* Rosiner/Druer
* Avokado
* Kalkunskinn, valnøtter og løk mm
* Xylitol
* Frostvæske
Minner i tillegg om at bein fra kylling, gris og småfe ikke må gis til hunden. De gir spisse/skarpe splinter som kan sette seg fast og skade munn/svelg eller til og med mage/tarm.
Store knokler fra storfe er bedre.
I Retrieveren (Retrieverklubbens blad) var det denne måneden en artikkel som opplyste om diverse ting som fort kan havne i magen, kanskje særlig utsatt er flattene, siden de kan være nesten manisk opptatt av å få ting innom munnen.
Artikkelen viste til sokk som hadde satt seg fast, og viste til sokker som et stort problem.
Misty har aldri vært opptatt av sokker, har ikke tatt en eneste, så vidt vi vet (bank i bordet).
Det er mange som henviser til sokk med knute som bra leketøy/tyggesak for hvalpen. Jeg har vært skeptisk til dette, for jeg er ikke sikker på om en hund forstår at sokk med knute=OK, uten knute = FY!
Av samme grunn har jeg også vært skeptisk til tomme shampoo-flasker etc. som leketøy. Ikke fullt så gøy når vofsen tar en full flaske som er havnet på gulvet….
Men at man må være obs, og tenke framover er helt sikkert.
Misty kom da hun var liten (tre-fire måneder, vil jeg tippe), løpende svært så fornøyd med en trådstump hengende ut av munnen, og la seg ned og satte i gang å tygge og vri seg noe voldsomt.
Vet ikke hva som fikk alarmklokkene til å ringe, men jeg fikk åpnet munnen hennes, og fast mellom to tenner, i enden av tråden fant jeg en synål. Bare flaks at den ikke var kommet ned i halsen eller magen og satt seg fast.
Jeg tok opp dette med alle hjemme, så nå er vi mer nøye med å ikke gå fra slike ting på bordet.
Oppdatering 4. november:
Kom på en ting til som bør være med her:
Paracet
Så på et av de utallige veterinær-programmene på TV forleden om en katt som strøk med fordi eieren hadde gitt den et paracetamol-preparat (f.eks paracet). Paracetamol i svært små doser kan være dødelig for katter, fordi de mangler evnen til å bryte det ned. Mer om dette på wikipedia.
Hos hunder kan (i følge wikipedia) paracetamol brukes ved behandling av muskel- og skjelettsmerter. Men overlat dette til veterinæren å bedømme!
En grei regel:
Aldri! menneskemedisin til dyr uten at det er veterinæren som foreskriver det!
Flere bilder fra “Kennel Varhaug” – 3 oktober 2009
Først:
Misty har passert 27 kg. Det gjorde hun den 7. oktober, altså 9 måneder (40 uker) gammel.
Fant noen bilder fra gordonsetternes opphold. De er tatt 3. oktober inne i stua. Tror jeg bør stille hvitbalansen manuelt på kameraet neste gang, for å tone ned varmen fra parketten noe.
Legger dem bare opp som de er, uten kommentarer:
Sporkurs og nye linker til flat stoff
Først en som jeg fant på Retrieverklubbens sider. Den beskriver flat’en ganske greit, jeg likte særlig denne passasjen (punchline uthevet av meg..):
Den vil også gjerne være der det skjer noe. Har du tenkt deg en tur på badet, blir flatten gjerne med for å holde deg med selskap. Noen flatter liker også å holde deg med selskap når du støvsuger eller gjør annet husarbeid. Du kan like gjerne bli vant til å snuble i den først som sist.
Fant også en artikkel i registeret skrevet av Ann Cathrin Solbakken som omhandler problemstillingen med å få barn når man allerede har hund:
Hund + små barn = umulig kombinasjon? Ingressen lyder slik:
– Du skal vel omplassere hundene nå som dere venter barn, fikk jeg høre da jeg gikk gravid. – Hvorfor det? De er jo familiemedlemmer de også, og det er vel ikke vanlig å omplassere eldre søsken – var svaret jeg ga.
Her er også link til Norsk Brukshundsports Forbund. Har ikke sett så mye på innholdet der, men antar at det finnes en del bra stoff..
Ellers så har jeg meldt Misty på sporkurs (bruks, ikke blodspor). Skal bli spennende å prøve seg, kommer nok mer etter hvert om dette. Kurset skal være 7-8 november, med oppmøte 10:30 på Øksnevad. Her kommer jeg til å gå med Misty, Ragnhild er opptatt med andre ting.
Misty er nå så gammel at hun er kommet opp i unghund-klassen, så jeg tror jeg har lyst til å prøve henne på utstilling, for å se hvordan hun klarer seg der. Har ingen ambisjoner, men kan være greit å prøve. Så nå vil jeg prøve å finne en utstilling som kan passe…
Ved Friluftshuset på Orre, 12 September ..
Har endelig kommet meg ovenpå når det gjelder bilder etc., så her er de siste jeg har, tatt med kompakt-kamera, som jo ikke er særlig velegnet for å ta action-bilder. Fordelen er at de er litt lettere å dra med seg.
Men altså en del litt uskarpe bilder, selv om jeg har slettet de verste.
Misty er etterhvert blitt ganske fryktløs i vann, når bare motivasjonen er god nok. Ei tørr grein eller en tarestilk er mer enn godt nok:
Hun ga seg ikke selv om bølgene nok var litt større enn hun likte. Til slutt kom hun seg gjennom, og fikk henta pinnen.
En liten advarsel for andre som vil prøve:
Det kan være lumske understrømmer på jær-strendene, så pass på å ha vofsen i line, ellers kan du måtte bruke båt for å få fatt i den….
Resten av bildene fra turen der vi gikk både på stranden og på marken rett bak sanddynene:
Lucky Elvis – tragedie med happy ending…
Se på denne kjekke karen:
Hi handsome…
Som jeg skrev om tidligere så fant Ragnhild og en vennine valpen gjemt og forlatt ved elva ikke så langt fra der vi bor. De gjorde det de skulle, og tok vare på valpen. Det innebar at vi plutselig hadde en 5-6 uker gammel valp i hus. For oss var det ikke mulig å ta oss av valpen, som jo ville kreve stell nærmest 24/7. Misty syntes heller ikke det var så stas med denne lille raringen, så dette gikk ikke. Etter mye om og men (dyrleger og politi ville ikke/kunne ikke hjelpe) fikk vi kontakt med Trikanten Hundesenter som overtok ansvaret for ham, og mente det skulle gå greit å omplassere ham. Leste i Jærbladet denne uka at det nå var funnet nytt hjem for ham.
Kjempeflott!
Synes det virker som Trikanten gjør et kjempeviktig arbeid for dyrevelferd, der det offentlige desverre ser ut til å svikte.
Lista deres over hunder som er omplassert er ganske imponerende, pt inneholder den over 90 hunder bare for 2009!
Her er link til artikkelen i Jærbladet:
Funnet fastbundet og forlatt – Jærbladet 18 September 2009.
Uansett, her er noen flere bilder vi tok av Lucky mens han var her hos oss:
Ragnhild og Lucky…
Hva nå…
Å, leke ja. Den er grei!
Den leka var jammen stor…
Silje og Lucky
Lykke til, Lucky Elvis…
Kennel på Varhaug…
Broderen tok seg en to-ukers ferie, så da var det tid for å gjengjelde tjenesten om hundepass fra i sommer. Vi hadde forberedt oss gjennom å utvide hundegarden, og hadde bygget nytt, større hundehus. Nå gjensto det å se om dette kom til å fungere i praksis….
Ny og større hundegård…
Større, selvbygget hundehus, er det ikke flott?
De ser da ut til å trives…
Øver litt på folkeskikk, det er et krav om de skal få være inne sammen…
Det er da i alle fall ikke fordi de ikke kan!
Eldstemann Roamy….
De roa seg fint de fleste kveldene når de ble fortalt alvoret! Dette ser jo idyllisk ut.
Alt i alt så gikk det fint, selv om det jo var litt unntakstilstand. Jentene var kjempeflinke og gikk tur hver dag med hundene. Trening ble det mindre av, selv om Cougar fikk være med til Hognestad en kveld. Var temmelig trøtt etter det, anstrengende med bl.a. 2 løpske tisper på kurset… Han hadde veldig godt av å være der uten å få lov til å hilse på alle.
Nussi, katten vår, virket ikke å være så begeistret fro alle disse hundene. Hun og Misty har forsåvidt kommet til en avtale om at de får holde ut med hverandre, med unntak av noen utbrudd (bjeff, knurr, fres) dann og vann. Men de 2 setterne ble for hard kost for Nussi, så vi så lite til henne de to ukene…