Misty har ikke vært helt i toppform de siste dagene, har liksom “deppa” litt, men vi har tenkt at hun kanskje savner selskap av Roamy og Cougar som jo reiste hjem på mandag. Ragnhild hadde vært ute på tur og latt henne bade i elva, og da hadde hun vært omtrent som normalt, full fres. Men da jeg kom hjem så gadd hun nesten ikke logre med halen engang (!), slett ikke normalt. Så jeg bestemte meg for å ta henne med på en tur opp til farmor. Hun fulgte greit, men gikk helst og diltet, og hang etter. Vanligvis liker hun jo å komme fram, og trekker heller enn å lunte på dette viset. Da vi kom dit veien deler seg begynte hun å gi på litt med retning hjemover, men det var jo ikke den veien vi skulle. Svingte av, og halen falt med det samme. Men vi gikk nå videre til farmor. Underveis hadde Misty ett avtrede, og jeg reagerte litt på konsistensen, et par klumper først, og til slutt nesten litt slimete, blankt og flytende.
Da vi kom fram til farmor var det heller ikke der den vanlige hilse-iveren, bare sto der litt tafatt. Vi gikk inn, og hun fikk vann som hun drakk en del av. Jeg fikk kaffe, og Misty sovna under føttene mine.
Plutselig så hørte vi klaprelyder, og jeg tenkte først at hun drømte. Men det var kun hodet som rista, ikke hele kroppen. Og da jeg snakket med henne var hun våken, men fortsatte med å riste/skjelve/klapre, kun hodet. Jeg ble selvfølgelig bekymret, og kalte henne opp. Hun reiste seg, men forsatte med klapringa. Jeg tenkte først på magevridning, men magen var helt avslappet, så det utelukka jeg fort. Ringte veterinæren, som ikke hadde noen forklaring, men mente at vi skulle se det an en times tid, så lenge hun var klar og bevisst. Skjelvinga kom og gikk litt, 1-3 minutter med skjelving, så kanskje 5 minutter opphold før det gjentok seg.
Jeg filma med mobilen, ikke verdens beste, men det viser i alle fall ganske greit hvordan det arta seg:
Vi reiste hjem (i bil). Da dette ikke ga seg så målte jeg temperaturen, og den var 40,28. Dette er jo feber for hund, som jo normalt ligger ett sted mellom 30 og 39. Nå var hun også begynt å lage pipelyder i nesen når hun pustet under skjelveriene. Jeg kontakta dyrlegen igjen, og ble enige om å komme inn, så inn i bilen med oss. Ragnhild ble med.
Etter grundig undersøkelse (stadig feber, 40,4) mente dyrlegen at det sannsynligvis dreide seg om en infeksjon i nesen eller øvre luftveier. Hun hadde hovne lymfeknuter i halsen, og når vi tenkte tilbake så hadde hun hatt litt rennende nese de siste dagene. Hun har også spist lite, og vekta hennes var faktisk bare 26,5 kg på klinikkens vekt.
Fikk medisin, feberdempende tabletter samt antibiotika. De første kunne være litt sterke for mage/tarm, så vi må følge med på avføring, se etter blod. Også passe på med maten, kanskje gi kokt ris etc.
Da vi kom hjem så fikk hun 2 skiver med leverpostei oppbløtt i melk, og det gikk ned på høykant. Spedde på med litt tørrfor i skåla og alt ble spist. Hun drakk også. Det samme til morgens nå i dag, spiste godt. Feberen er også gått ned, til 39,0. Så det virker som hun kommer seg.
Ser for meg en spennende meny for Misty de neste ukene, vi må jo få henne opp i vekt, og i form til utstillinga….
