På dag to av sporkurset fikk Misty to spor som jeg gikk opp selv, med kun sekken i enden, samt ett med figurant (takk Steven). Begge de to første som jeg gikk opp selv var i skog/kratt, og Misty gikk veldig bra. Særlig på det siste, men også litt på det første hadde jeg gjort en dum feil når jeg avsluttet sporet:
Jeg hadde litt problemer med å finne en naturlig plass å skjule sekken (den må ikke være lett synlig for hunden), så jeg lente meg litt ut av sporet og la den ned på det mest naturlige stedet. Dette førte i det siste av de 2 sporene til at Misty gikk forbi. Plassen jeg hadde funnet var bra, men jeg burde gått på andre sida av treet der jeg gjemte sekken, slik at sporet fortsatte over gjenstanden. Jeg lar bildene snakke, her er det siste av de to jeg la ut selv, dette sporet hadde vinkel til høyre (ut av vinden) omtrent midtveis. Hadde også lagt meg ned på et sted midtveis i sporet for å se hvordan Misty reagerte på det. Svar: Halen gikk som en propell, og hun snuste rundt for å finne utgangen videre. Misty løste både vinkel og liggegrop helt uten problemer.
Ser ut som jeg har litt problemer med alt det tekniske her 😉

Lina klipses på og så er vi klar…

Misty er satt på sporet, men sliter litt pga lukter som kommer inn fra skogen til venstre. Utreder på overvær, så jeg holder henne igjen.

Her slår Misty på sporet etter å ha blitt ferdig med andre lukter..

Gi gass far, vi har en sekk som skal finnes…

Hei far, du har vel ikke lurt meg vel? – Sekken ligger i krattet litt utenfor sporet, til høyre for bjørka på høyde med Merete. Legg merke til at Merete tar kontroll på situasjonen og instruerer meg om å gå videre på sporet og sette i gang med ros. Hun fikk fisket fram sekken og kastet den fram til oss.

Der var sekken, ja!

Ja, skal vi se hva som er oppi?

Leke oss tilbake til bilen, flinke bisken..

Utstyr:
Denne dagen gikk Misty med vanlig sele med lina festet på ryggen. Lånte “god” line på det første og siste sporet, fungerte veldig bra, men brukte den gulgrønne lina på de midterste sporet. I krattet var den gulgrønne lina helt crappy, og satte seg fast rundt alt mulig, særlig når Misty tok seg noen avstikkere i begynnelsen. Aldri bruke igjen!

Info om sporene:
Spor 1 ca 80-90 meter, spor 2 ca 120 meter. Åpen skog, med en del kratt og tørre strå. Oppholdsvær. første spor nokså rett, andre med vinkel til høyre. Moderat til lite vind.Spor 1 ferskt, men spor 2 ca 20-30 minutter gammelt.
Spor 3 ferskt ca 60-70 meter over mark, med ende i tørt gress i utkanten av marka. Dette var et vanskelig spor for Misty, så jeg måtte holde henne en del igjen. Måtte oppmuntre henne med stemmen 2 ganger, samt vise henne sporet med hånda en gang. Etter at hun kom i gang igjen gikk det mye bedre, og hun fant figurant greit.
Det siste sporet tror jeg viste tre ting: Ett eller maks to spor er nok på en dag (avhengig av sporlengde), det er viktig å få en rutine i forberedelsene, og viktig med god kommunikasjon med sporlegger om hvordan/når spor/belønning skal være.

Vi møtte ved Øksnevad VGS klokka 10:30, og begynte med litt teori. Merete hadde laget et kurshefte som tok for seg de viktigste tingene rundt det med spor. Brukte en liten time på gjennomgang av dette, passet greit at det ikke var mer, i den kalde vinden vi hadde den dagen. Vi dro deretter til skogs for å sette i gang med sporing i praksis. Vi tok ett og ett spor, en og en hund. Alle var med og så på hvordan hvert enkelt spor ble lagt, og hvordan hund/fører løste oppgaven.
For Mistys vedkommende var det ikke vanskelig å være enig med Merete i å bruke figurant og lekesak i enden av sporet.

Det første sporet:
Benthe Karin skulle gå opp sporet og være “mann i enden” av dette sporet for oss. Vi hadde en liten ryggsekk med litt pølsebiter samt favorittlekene ball og skinnfille i. Når jeg fikk beskjed om at det var min tur, så viste jeg Misty dette mens hun satt i bilen, for å fyre henne litt opp. Tok med sele og line, og gikk med Misty til stedet der sporet skulle legges:

På vei til det første sporet. Legg merke til sekken med belønningene på ryggen, samt at sporselen ikke er på enda.

På dette første sporet tok vi på sele og line før sporet ble lagt, for at vi skulle være klar uten for mye forstyrrelser av teknisk karakter.
Sporsele og sporline settes på.

Når alt dette var klart så fikk Misty hilse på Benthe Karin som nå hadde overtatt sekken. Hun og Misty lekte litt med godsakene, og så gikk Benthe Karin til stedet der sporet skulle starte, mens Misty fikk stå igjen med meg og se på. Så fort Benthe Karin begynte å gå sporet tok jeg Misty vekk bak en bil for at hun ikke skulle se hvor sporlegger ble av:
Venter i skjul bak en bil…

…mens sporet gås opp. Ikke stresse eller fyre, bare snakke rolig med Misty

På signal fra Merete gikk vi så fram til fertgropa i starten av sporet og markerte rolig med hånda hvor sporet begynte. Misty tok et par snus, og så begynte hun å gå, med meg og Merete på slep. Viktig for meg å ha fullt fokus på hunden hele veien nå! De første metrene var det nok mye forskjellige lukter, for Misty gikk ganske rolig, og utredet de forskjellige luktene. Det som var bra at hun gjorde dette med nesen i bakken. Hun skal ikke få lov til å gå fram på “overvær”, da stopper vi, og hun holdes igjen.
Tidlig i sporet, og sikkert en del forskjellige lukter, Misty tar det ganske rolig.

Så fant Misty igjen sporet sitt, og jeg skal si hun satte avgårde. Det føltes nesten som om det var et lokomotiv i andre enden av lina, og jeg hadde min fulle hyre med å huske alt jeg skulle passe på:
Ikke for fort, ikke på overvær, pass på at lina er stram uten å lage rykk i den, se på hunden, (samt sikkert et par til som jeg har glemt..)
Har sluppet Misty fram, mye å passe på, men trygt med Merete i ryggen til å hjelpe meg underveis…

Misty gikk på sporet med nesen i bakken omtrent hele veien på dette sporet, og fant Benthe Karin tilsynelatende uten problem. Da ble det fest der framme, først en slikkerunde, og så pakket de to opp sekken sammen i en fart:
Sekken pakkes opp, og leken settes i gang…

Så fort jeg kom fram var jeg med på lekinga, og skrøt vilt og uhemma av Misty:
Jeg når fram og blir med på leken.

Viktig nå å skryte av Misty hele tida, og la henne bære ballen tilbake til bilen i triumf og med halen i været: “Se hvor flink og tøff jeg er…” Inn i bilen stadig med ballen med seg, masse skryt. Etter en liten stund må hun gi fra seg ballen i bytte med et par pølsebiter, og jeg setter henne igjen i bilen for å gå til de andre for vurdering/evaluering av arbeidet. I følge Merete var dette veldig bra, men jeg må bli flinkere med lina og passe på at Misty aldri! får gå fram på overvær. Bra at jeg ga Misty tid til å utrede, uten å mase på henne. (Tror ikke jeg sa noen ting til Misty på hele dette sporet.)
Ett viktig punkt å merke seg er at hunden aldri! skal ha noen negative eller dårlige opplevelser i sporet uansett! Går det ikke bra, så tas hunden bare vekk, og utstyret kobles av.
Kun positive opplevelser med sporsele og sporline på!
Vi fikk et spor til den dagen, det løste vi også ganske (eller var det veldig) bra. Sporet krysset et tråkk i skogen, og der gikk Misty litt på overvær. Jeg holdt henne da igjen, og hun fikk gå videre først når dette var ferdig utredet og nesa igjen var i bakken. mener hun gikk litt på overvær de siste 2-3 metrene, men det er mulig hun har hørt eller sett figuranten i enden, og da er det greit. Benthe Karin var for øvrig en kjempeflink sporlegger!

Utstyr:
Denne dagen gikk Misty med bøttchersele med lina festet under magen. Vi brukte den gulgrønne sporlina, og det gikk sånn noenlunde i den ganske åpne skogen, og med Misty nokså rett på sporet hele tida.
Info om sporene:
Spor 1 ca 50-60 meter, spor 2 ca 80-90 meter. Åpen skog, med litt kratt. Oppholdsvær. Rett spor uten vinkler, vind i ryggen hele veien.

Da er sporkurset ferdig, og det var kjempegøy. Merete (merete.stokkenes.com) er en kjempeflink instruktør, med gode tilbakemeldinger, og opplegg tilpasset hver enkelt. Det var god tid til gjennomgang av hvert enkelt spor, med gode tilbakemeldinger på ting som gikk bra, og de tingene som bør rettes på. Merete holder kurs igjen om 2 uker, så her er det bare å melde seg på for dem som har lyst til å prøve seg.
Merete og 3 år gamle Drina. Drina er en av de flottere schäferne jeg har sett. Så flott å se en schäfer med rett rygg og som ikke går på hasene!…

Drina på vei for å demonstrere…

Vi var 4 hunder på kurset, den ene var Rhodesian Ridgeback Libby på 10 måneder. Hyggelig gjensyn med hund og eiere, vi gikk sammen på begynnerkurset i lydighet.
Ikke forstyrr nå, jeg holder på å gjøre meg klar…

Libby på sporet, Steven har nok med å holde seg fast, for Libby er sterk!! Merete bakerst hjelper til med lina, og gir instruksjoner underveis i sporet.

Libby har fått selskap i familien av en 7 måneder gammel Hollandsk Gjeterhund Cnertn (uttales knerten).
Cnertn er en flott hund, ikke så ofte man ser Hollandsk gjeterhund i Norge…

Cnertn leker seg tilbake fra sporet etter å ha løst oppgaven. Tone og Steven leker og roser ham opp i skyene.

Kursets grand old lady var niårige Bella, en Nova Scotia Duck Tolling Retriever (toller).
Bella og Benthe Karin gjør seg klar for godbitspor på jordet…

Bella i godt driv på stram sporline. Hvem sa at man ikke kan lære gamle hunder å ……. spore? Det gjelder bare å finne den rette motivasjonen.

Jeg skal ikke skrive så mye mer om de andre hundene, det har Merete gjort på sin sporkurs side, men det var interessant at vi fikk se forskjellige måter å få hundene i gang med sporinga. Også interessant hvordan de forskjellige individene (rasene?) løste oppgavene de fikk.

Misty gikk som ventet greit på sporet med figurant/leke i enden. Glad for at vi slapp å bruke godbitspor, for det er en del mer “dill” å legge ut. For Misty brukte vi en liten ryggsekk med ett par favorittleker og noen pølsebiter i som belønning i slutten av sporet, i tillegg til at figuranten lekte med henne der figurant ble brukt. Tydelig at den blå pipeballen er favoritten, men jeg prøvde å variere litt (skinnfilla bl.a.), for at hun ikke skal bli for opphengt i bare ballen.
Her venter Misty og jeg i skjul mens det første sporet gås opp.

Det skal være en hund et sted i andre enden av lina… Dette var et ganske langt spor med vinkel. Misty løste det fint…

Sporline:
Jeg hadde med denne lina fra canis, men den viste seg å være totalt ubrukelig for bruk i sporet. La seg rundt greiner, trær, kvist og kvas, så det ble litt surrete hele greia. Flettet glatt nylontau viste seg å være mye bedre, så det har jeg nå kjøpt inn (ca 160 kroner hos Tropehuset på Braut).

Sporsele:
Prøvde to forskjellige typer. Først prøvde jeg en (Böttcher-sele?) som festes i halsbåndet (med halsbåndets festering ned mot bakken) , går mellom forbena, rundt brystet og festes i seg selv. Sporlina festes under/på siden. Poenget med denne er at den presser ned på nakken når hunden dra, så den hjelper på en måte med å holde nesen nede i sporet. Ser at det er mange som anbefaler denne, da den gir mindre rykk som kan oppfattes som korreks av hunden. Den jeg lånte var kanskje litt for stor, så den havnet litt langt bak (nesten helt under buken). Misty gikk veldig bra spor på de to sporene der jeg brukte denne, og det var lite kav med lina, så kanskje jeg skal prøve denne litt mer? Den andre var den tradisjonelle som ser ut som en sykkelsele, og lina festet på ryggen. Misty surret seg litt mer inn i lina de 3 sporene hun gikk med denne. Fordelen var at den satt bedre på Misty. Tror jeg vil skaffe meg en Bøttcher-sele for å prøve det ut litt mer. Koster jo ikke så allverden, så får heller bytte om det viser seg å bli for mye herk. Var en runde hos flere dyrebutikker i dag uten å finne den, så jeg må nok ta nettet i bruk.

Denne posten er lang nok, lager heller nye poster for sporene vi gikk de to dagene kurset varte. Flere bilder følger også.